Behind Me » En vanlig blogg om det litt uvanlige.

Mareritt

6080864748_2a5e5023a4
Maxi-Yatzy

Maxi-Yatzy (Photo credit: mrjorgen)

Natt til søndag våknet jeg med et mareritt. Jeg drømte at jeg besøkte Stine på RIBO. Jeg besvimte og våknet opp på gamlerommet mitt. En av de som jobbet der sa du skal bare slappe av. Vær nå her ei stund, vi har savnet deg. Jeg får grøssninger i meg.  De sto der og skrev på regningsblokken. Det tallet som sto på regningslappen var 143. Hvorfor 143?

Jeg våknet plutselig. Vondt i ryggen. Har vært hos bestemor fra lørdag til søndag. Det var skikkelig koselig. Vi spiste pizza, så på film og kastet terninger for å få enere og treere i Yatzy. Bestemor fikk til og med Yatzy. Imponerende.

Før helga var jeg i fullt arbeid med å finne den rette artisten til Kulturaften i Brønnøysund det er vell en del av hverdagen min nå. Jeg snakket med NAV på Fredag. Vi ble enige om at jeg kunne fokusere på konserten så får jeg vente til skolestart i høst. Dette blir ikke en ferie, det blir en del jobb. Har også fått kritikk på at jeg har valgt en kristen organisasjon som en organisasjon som skal få penger fra Kulturaften i Brønnøysund. Blå Kors jobber opp mot rusavhengige. Jeg velger å se bort fra deres kristne syn. Jeg vet at alle som går på deres skole er ikke kristne, jeg er mest opptatt av tilbudet de får, men jeg kommer selv til å kritisere vis elevene blir plaget med forkynning, men jeg tror det skal gå bra.

Neste helg. Er jeg også bortreist. Skal til Bodø som ungdomsrepresentant for Human-Etisk Forbund Sør-Helgeland lokallag. Jeg gleder meg til å se alle igjen. HEF Salten, Hilde fra Fauske, Svein-Roald. Dette blir så supert!

 

Del 5: Sannheten om RIBO

Nei. Ikke tro at RIBO er 100% jevlig, man skal nemlig ikke dømme RIBO på den situasjonen jeg har fortalt om at de voksne ikke viste ansvar.

Jeg har nemlig hatt mange gode øyeblikk på RIBO også! Arbeidstreningstilbudet ga mening, det var spennende og jeg kunne bli utfordret, De ansatte var gode og omsorgsfulle. De jeg ikke likte var vell administrasjonen. De bestemte og det var ikke altid de ansatte forstod meningen med deres bestemmelser. Slik jeg så det. Jeg savner mange av dem den dag idag. Sverigeturen, shopping på fauske, hyttetur på Reinhagen. Jeg savner dem! Vi har så mange gode minner sammen. (Og mange dårlige minner)

Men jeg forstår meg ikke på RIBO. Hva vil de egentlig?

Neste del: Absurde meninger, Absurde interesser.

Video: Brukeropplevelser ved tvang

Brukeropplevelser ved Tvang

Produsert for Humanistisk Ungdom med manusgodkjenning av Iris Søderholm

Helg hos Lars

Sover hos min bror. Spist nydelig suppe,sett shutter island og skravlet mye. Har noen opdateringer senere

Søndag så vi Lady in the water

Originally posted 2011-02-20 02:10:59. Republished by Blog Post Promoter

Hjem

Det bærer hjemover om ikke så alt for lenge. Gleder meg. Skal ta fly fra Bodø kl 19. Skal kjøre en stund før grunnet veiarbeid.

Originally posted 2011-06-30 15:52:27. Republished by Blog Post Promoter

Del 4: Sannheten om RIBO

[minecraft texture='grass' id='minecraft-grass'] Rundt 10. Desember reiser jeg fra RIBO. Helgen før utagerte jeg noe. Jeg holdt meg mye for meg selv. Jeg tok toalettruller og kastet de ut over hele huset så det så ut som et dass til slutt. Jeg gjør slike ting for jeg vil prøve å gjøre noe som ikke skader folk. Det er merkelig, men det hjelper på en måte. Jeg og en annen person kokte også noe sammen som vi kastet på døra til en annen medbeboer som beskylte meg for å kalle svarting, hun sa til de voksne at jeg har drevet herværk på noen av tingene hennes og var på rommet hennes uten lov. Jeg var ildsint. Så hvorfor ikke kaste… Jeg var i jevla dårlig humør ifra før av og utagerte nok mye.

Vi brydde oss ikke om de voksne lenger. De hadde ikke respekt for oss, hvorfor skulle vi da ha respekt for dem? Vi røyka gjerne på rommene våre, drakk og festa, stakk av til Bodø. Vi brydde oss ikke.

Jeg var fortvilt når jeg ble kastet ut, men mest overasket over at jeg ble kastet ut før han som trua oss med kniv. Er det ikke utrolig? Han som truer noen på livet for bli til han skader noe, men den som også har et problem og utagerer uten å skade noen (Rettelse: Jeg dytta til noen en gang) blir kasta ut. Hm merkelig.

NESTE DEL: Gode opplevelser på RIBO

Nyttårsspesialen:Klokka går, Timer slår…

Jeg føler at det morgendagen bringer er nye sekunder, nye minutter og flerfoldige mange nye timer. Er det jeg har gjort i år forgjeves? Må jeg begynne på nytt i 2011. Det er slik ut. Jeg begynner med friske tanker. Nytt mot. Ny arbeidsvilje. For 2011 skal bli et fantastisk år hvor endring faktisk skal skje.

Jeg skal bli bedre og friskere og faktisk begynne på skole og til og med bo for meg selv.  Høres ikke dette fantastisk ut?

Jeg skal jobbe med meg selv. Jeg har ikke tvangstanker. For i 2011 skjær det. Dette skal bli mulighetenes år. I 2011.  Skal jeg kurere meg selv. De nye minuttene, sekundene skal helbedre.

Nå er det 1 år til 2012. Går verden virkelig under? og er det verdt hva jeg skal arbeide for? Jeg tenker stadig på dette spørsmålet.

Vil jeg bli Marius i 2011?

Originally posted 2010-12-31 02:44:15. Republished by Blog Post Promoter

Del 3: Sannheten om RIBO

Jeg fikk ei vennine fra første stund som jeg vil nevne med navn: Stine Overrein. Hun er helt fantastisk. Jeg leste rapporten min og de har prøvd å skille oss. Vi fungerer ikke sammen tydeligvis. Bestemmer de over vennskap? Stine inviterte meg på middag på det huset hun bodde på. Hun var inne i en konflikt med en annen som jeg etterhvert ble dradd inn i (Se del 1)

Det er nok sant at vi har påvirket hverandre til å gjøre mye dumt, men de kan ikke stoppe vennskapet vårt

Vedkommende jeg fortalte om i del 1 som truet meg. Vi var også gode venner og fant på ting sammen av og til. Likte ham godt før alt tullet slo til. Det var også en kar som likte å fiske. Han var fantastisk kul. Savner gjengen!

Neste del: Et farvel med RIBO

Del 2: Sannheten om RIBO

Jeg sliter mye med ADHD og Asperger. Mange ganger lurer jeg på hvordan jeg i er stand til å drive f. eks Kulturaften i Brønnøy, men sannheten er jo at jeg er et friskt menneske hjemme. Foreldrene mine mener at RIBO var et dårlig miljø som påvirket meg. Mye i det kan stemme. Jeg var og er veldig glad i de som jobbet der. Slik jeg skrev i del 1 fortalte jeg om en episode som har preget meg mye i ettertid.

Jeg har kastet mel, lim og saft på gulvene og de ansatte. Regningen er på over 100 tusen. Jeg angrer, men jeg vet ikke hva som gikk av meg. Jeg utagerte. Hvorfor? Planen var å hevne meg på den som trua og ødela for meg og de andre istedet gikk sinnet mitt utover de andre og ødela mye for meg selv. Jeg skjemmes, men jeg må bære på dette lenge.

I store perioder var jeg mye deprimert og lei av livet mitt. Flere ganger har jeg prøvd å kvele meg selv og ta overdoser uten hell. Jeg rispet meg også. Ikke noe jeg er stolt av. Når jeg gjorde dette brydde jeg meg ikke om de voksne. Jeg pleide å bryte meg inn på kontoret for å stjele mine medisiner eller RIBO sine. Ikke andre beboeres medisiner.

Jeg skal tydeligvis ha mobbet noen. Vi var 2 venner som bodde der når ei ny jente kom. Den nye jenta var helt ok, men hun hadde mye humørsvingninger som man gjerne ble gal av! Det ble fort mye og jeg og den ene jenta holdt oss for oss selv mye. Den ene jenta som var ny spurte meg ofte om hva jeg syntes om henne. Jeg sa jeg ikke ville si det, men hun tvang meg og da sa jeg sannheten. «Du er irriterende, du syter og klager, du tar all opmerksomheten» også sa jeg også «Jeg forstår at vi alle har problemer og sånt, men jeg takler ikke dette der jeg bor. Jeg vil slappe av og det greier jeg ikke med alt dette styret». Jeg fikk beskyldninger om å mobbe henne. I de tidene jeg hadde det vanskelig pleide hun å innvolvere seg «Å passe på» jeg sprayet Jif på genseren hennes. Jeg sa til de voksne etterpå at er hun med i en slik situasjon hvor jeg er suicidal og ikke går når jeg ber henne om det må hun nesten regne med at hun kan bli påvirket av atferden min og det ikke var hennes rolle og være tilstede og passe på.

Jeg har også hatt en periode med å tenne på bål for og se på dem. Jeg har kommet over det stadiet nå.

Neste del: Vennskap på RIBO

Del 1: Sannheten om RIBO

i mai 2011 flyttet jeg inn på ungdomshjemmet hos Stiftelsen RIBO. Nå vil jeg dele mine erfaringer og fortelle hva som skjedde så godt som jeg husker.

RIBO var merkelig. Noen måneder før jeg flyttet til RIBO var jeg på besøk med en behandler fra klinikkavdeling i Mosjøen. Stedet var merkelig og uvant. Litt sært faktisk. Når jeg flytta inn syntes jeg det var spennende. Jeg ble kjent med de som bodde der. Trivelige folk. Jeg var et englebarn ihvertfall en stund.

Jeg legger ikke skjul på at jeg flere ganger hadde et utrolig sinne over stedet. En annen medbeboer stjal penger og medisiner fra meg. Jeg fikk høre hva som skjedde av noen andre og var nysgjerrig for å finne ut hva som var på gang. Jeg snakket med vedkommende. Vi skulle ha en fortrolig samtale, men når disse opplysningene kom frem reagerte jeg. De spurte om jeg viste mer. Jeg sa hva han fortalte meg, den andre medbeboern trua meg med at jeg ikke skulle sove trygt. Jeg ble redd. Han truet meg med kniv, og det sies at han skal ha knivstukket noen. Han knuste vinduer. Han gjorde oss utrygg. Jeg er sint på RIBO som ikke tok ansvar for tryggheten. Jeg ble kastet ut for å mobbe noen. Jeg snakket ikke med personen engang. Vi var to personer der også….

Jeg er sjokkert over at tryggheten ikke ble ivaretatt.

NESTE DEL: Mine påfunn på RIBO.